Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- esva
- Jeg er ei helt vanlig jente i begynnelsen av 30 årene, og jeg er risikoperson for Huntington sykdom. Etter at jeg i årevis har vært fast bestemt på å teste meg for sykdommen, tok jeg det første steget våren 2009. Min subjektive opplevelse og tanker omkring temaet, har jeg valgt å skrive ned. Prosessen er omfattende og tidkrevende. Men jeg vil poste innlegg underveis. Håper min opplevelse kan bidra til at noen som vurderer en presympomatisk test kommer frem til hva som er til det beste for seg. Å teste seg, eller å la være. Takk for at du leser.
Hei..
SvarSlettJeg håper du får eller har fått svar, og at det var det svaret du ønsker (husker ikke om negativt er positivt eller positivt er positivt om du skjønner?)
Min mormor hadde huntington, og mamma vil ikke teste seg, ergo vil/kan ikke jeg heller teste meg før vi vet om hun er syk eller ikke, fordi jeg ikke hadde klart å fått vite om jeg hadde sykdommen å ikke kunne oppsøkt henne for å få støtte..
De fleste på mamma sin side har vist hatt huntington, så frykten er der jo så klart.
Hvertfall nå som vi har bestemt oss for å prøve å bli gravide også..
Ønsker deg masse lykke til, håper du oppdaterer om hva svaret er/blir..
Svaret mitt var negativt, som med andre ord er positivt. Håper det går fint med deg, og at du i dag har barn :-) Vet ikke om du leser denne kommentaren så lenge etterpå.
SvarSlett-esva-